Sekser i VG!

På fredag kom den første anmeldelsen av Longyearbyen. Jeg visste at det kom til å komme en anmeldelse i VG, så jeg var ganske nervøs, så lettelsen var stor da jeg så at det hadde gått bra. Og ikke bare gikk det bra - det ble en sekser. En milepæl for meg!

Jeg ble veldig glad for lesningen til kritiker Gabriel Michael Vosgraff Moro. Ros er jo ikke det eneste man bryr seg om som forfatter - det er kanskje en enda større glede når man føler at kritikeren virkelig har sett boken, fanget opp det man prøver å si, og kanskje i tillegg merket seg aspekter man selv ikke har tenkt over. Denne anmeldelsen synes jeg er slik.

Når det gjelder rosen, ble jeg ekstra takknemlig for formuleringer som “rå på research”. Researchen var nemlig såpass tidkrevende og tidvis utfordrende at det er godt å få anerkjennelse som dette: “Tidskoloritten er dessuten utmerket ivaretatt, og mye arbeid må ha blitt lagt ned i å få alt til å stemme. Beskrivelsene av natur, geografi og Longyearbyens ulike sosiale lag, maler frem en verden som er til å ta og føle på.“

Som kritikeren nevner, er det en hendelse i romanen som plutselig er merkelig aktuell - nemlig epidemien jeg skildrer i slutten av boken! Coronaviruset raser jo for tiden gjennom både Storbritannia og Norge, og det ble ikke mulig for meg å dra til Norge og være med på lanseringsarrangementer. Derfor bestemte jeg meg for å strømme festen hjemmefra på Facebook! Et ettertrykkelig skritt ut av komfortsonen, men veldig gøy!

Nå blir det spennende å se hvordan det ellers vil gå med utgivelsen - jeg tror det kommer noen flere anmeldelser etter hvert. Nervene er altså fortsatt til stede, men det hjelper veldig godt med en så fin åpning som den jeg fikk i VG!