LONGYEARBYEN
Han er aldri redd for noe. Han er den som alltid sier til henne at det bare er å ta det med ro. Hun er ikke syk. Katastrofen kommer ikke. Han skal ikke bli borte. Krigen kommer ikke. Hun kommer ikke plutselig til å dø i en ulykke, hun kommer ikke til å dø om natten. Det er så sjelden med isbjørn i byen.
Om boken
Vinter i 50-tallets Longyearbyen, et samfunn av tundra, snø og is, og med kullgruvene som industrisår midt i den uberørte naturen. Fra november til mai er stedet fullstendig isolert, ingen skip eller fly, ingen forsyninger … og ingen mulighet til å komme derfra før isen sprekker opp.
Hit flytter Eivor med sin legemann og to små barn. Midt i den mørkeste og kaldeste tiden havner en nær venn av familien i dyp – og farlig – krise, og må innlegges, mot sin vilje. Situasjonen forsterker Eivors egen stille desperasjon, og en voksende motvilje mot ektemannen tar form. Hun føler seg isolert, med to små barn, en alltid arbeidende mann og en altfor varm leilighet i et bygg som er i ferd med å sprekke av permafrostens utrettelige herjinger i bakken.
Nominert til Ungdommens kritikerpris 2020/21
Utdrag fra juryens begrunnelse:
«… en dvelende thriller med handling lagt til Svalbard på 1950-tallet. Fortellingen er realistisk fundert med troverdige beskrivelser og historisk riktige detaljer. Det nærværende språket gjør det enkelt å leve seg inn i romanen. Miniatyrsamfunnet på Svalbard blir en effektiv kulisse for forfatterens utforskning av maktbalanse og tillit.»
Nominert til Sørlandets litteraturpris 2020
Blant NORLAs fokustitler våren 2020
UTENLANDSSALG
Tyskland, Suhrkamp / Insel
“This story is so beautifully crafted, nature and feelings so subtly and cleverly interwoven. The way Sævereid creates the immersion into this remote world on the island of Spitzbergen and into the fiftees era is extremely compelling. Her characters come to life by her precise descriptions and observations. Her protagonist Eivor is figure to deeply identify with. It is a powerful novel, narrated with compassion and subtle tension. It is like a looking glass into the past, at the same time a parable to our current world – and in that, a unique combination. (…) Longyearbyen” is an outstanding novel, being a very literary yet accessible, rewarding read. Heidi Sævereid’s literary talent is more than obvious, and we are proud to publish her novel in Germany.”
Danmark, Forlaget Grønningen1
“Longyearbyen er fænomenal (voksen)romandebut, der i sin fortælling og emne rammer centralt. Romanens motor med en ydre natur - i det store, barske nordligste - og en indre - i mennesket, i relationen, i hjemmet - driver fortællingen frem. Og den vækker i os en længsel efter det, der er på vej til at forsvinde (vidderne, sneen, vildskaben), mens den i samme åndedrag fjerner bindet for vores øjne, vores romantiske naturforestilinger holder ikke. Naturen - den ydre OG den indre - indeholder i fortællingen konstant modpolerne: liv og død. Denne eksistentielle bølgegang akkompagneres af romanens stærke kvindeskæbne med hendes følelser af skam og utilstrækkelighed og behov for at holde fast i det, der er væsentligst.”
Kroatia, Naklada OceanMore
“We are extremely happy and excited to be the Croatian publisher of “Longyearbyen“. We were impressed with the author's immersion into what is essentially another world, and at the same time the book's striking relevance in our recent circumstances of isolation and claustrophobia. The book works on many levels and all the layers are woven into a beautiful and elegant story."
Israel, Ruth Books
ANMELDELSER
"Longyearbyen: A beautiful novel about a partnership of fate at the edge of civilization. The book by Heidi Sævareid, centered around a secluded community near the North Pole, is entirely imbued with humanity in the simplest and deepest sense of the word.”
«Polarnatten er noget så usædvanligt som en indgående skildring af livet deroppe, som kræver en helt særlig psyke af sine beboere. Struktur, social forståelse, initiativ, en vis grad af selvudslettelse. […] Kombiner det med en finstemt fornemmelse for, hvad der udgør et parforhold, og hvordan uudtalte forventninger kan ende med at blive til et skrig, og du har Sævareids roman.»
Marie Louise Wedel Bruun, Berlingske Tidende
“The rules of living must be rehearsed again and again – knowing the surroundings like a dog and protecting oneself like a human, like a mother. In fact, the descriptions in the book are so precise and detailed that when I saw a picture of the real old hospital in Longyearbyen, I was struck by how closely it resembled the image that had formed in my imagination while reading.”
«Knallgod! […] en imponerende, velskrevet og lesverdig roman.»
★★★★★★
Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG
«…så overveldende god at det vil overraske om hun med tiden ikke blir en av landets største forfattere.»
★★★★★
«Imponerende! […] Sævareids mesterskap ligger nettopp her: Hun løfter familiens historie gjennom et uvanlig presist og vakkert språk. Hun har et imponerende blikk for detaljer, hun gjør bagateller vesentlige og skaper en dvelende uro som aldri blir støyende, aldri overdreven, bare gripende og gjenkjennelig vakker på et støydempet, blåfarget og melankolsk vis.»
★★★★★
Tarald Aano, Stavanger Aftenblad
«Romanen er tidvis så spennende som en thriller, den har nydelige beskrivelser av landskapet, og gode og troverdige karakterer som lever sine liv mellom kullstøv, alvorlige ulykker i gruva og drama i eget liv.»
★★★★★
Solgunn Solli, Altaposten
«Sævareid har treft tidsånda midt i blinken, på alle måtar, utan oppramsing av tidstypiske element. Dette er berre éin av mange litterære prestasjonar som gjer Longyearbyen til ein svært god roman. Mellom andre slike er evna til å skildra dårleg personleg kjemi med to–tre ord; dette stiller krav til både menneskekunnskap og språkleg musikalitet. [Romanen] er ekte, engasjerande, gjennomtenkt og velskriven.»
«Sævareid maner frem de fysiske begrensningene ved å overvintre på Svalbard så klaustrofobien formelig kveiler sine kalde fingre rundt halsen på leseren […] På ett plan leverer romanen en Michel Foucault-aktig meditasjon over makten, i Finns skikkelse, som en subtil, halvveis skjult størrelse. Samtidig maner den frem og stiller spørsmålstegn ved den veletablerte forestillingen om heterofile parforhold som en slags naturgitt kampsituasjon, hvor mye av spenningen, tiltrekningen, oppstår nettopp i konflikten.»
Leif Bull, Bokvennen Litterær Avis
«Handlingens langsomhet er noe av det som gjør romanen spesiell og sterk. Leseren får på elegant vis ta del i Eivors liv, og den smittende rastløsheten knytter oss sammen på tvers av tid. Du lærer om femtitallets begrensende normer, men romanen kan også minne oss på å forsøke å se vår egen tids kultur utenfra. Det er forfriskende og viktig lesning.»
« …forfatteren klarer […] å skape en gradvis utvikling mot det mer og mer uhyggelige. Vi sitter hele tida med en følelse av at her kan noe tragisk skje. […] Sævareid har tidligere skrevet prisnominerte ungdomsromaner. Dette er hennes første voksenroman. Den kommer hun mer enn hederlig fra.»
Jan-Erik Østlie, Fri Fagbevegelse
«Longyearbyen er en sjarmerende roman om mennesker i en krevende hverdag i et helt spesielt miljø. Ensomhetsperspetivet står hele tiden sentralt - farget av ulike livssituasjoner og evne til å mestre angst og indre opprør. […] Heidi Sævareid skaper de rette kulisser for et liv langt mot nord både når det gjelder den voldsomme naturen og det eksotiske nærmiljøet med alt som hører et polarliv til.»
Jon Terje Grønli, Gjengangeren
«Forfatteren greier å få fram en slags uhygge, bygd opp av små observasjoner, enkle kommentarer, gjentatte refleksjoner og tanker. […] Heidi Sævareid skriver godt, og hennes nyeste utgivelse Longyearbyen er en ubehagelig roman å lese.»
«Heidi Sævareid skildrer Svalbard og Longyearbyen på 1950-tallet på en vakker, men realistisk og lavmælt måte. Mye av handlingen drives frem av små hverdagshistorier og detaljer som gir et fint innblikk i et samfunn og hverdagsliv litt utenom det vanlige. Til tross for historiens bakteppe av uro, kulde og mørke, er det også mange små lyspunkter og hendelser som gir romanen en god balanse som gjør den lett og fin å lese.»
Mari Aas, Arbeidets Rett
«Denne boken bygger på et ekteskap og et samfunn som settes på prøve på flere områder. Et lite ubehag vokser frem underveis i boken og det er ikke bare farene ute i naturen som truer det lille samfunnet. Forfatteren beskriver også naturen, været og kulden på en slik måte at man nesten kan kjenne minusgradene på kroppen.»
May Eierholen, Solungavisa
«Sævareid skriv godt om kreftane som er i oss, og ho gjer det så medrivande at dette er ei bok ein sluker. Lita, god og kraftfull.»
Signe Thoresen Rolstad, Vigga
«Romanen er et interessant portrett av forholdet mellom mann, kone og femtitallets kjønnsroller. Forfatter Sævareid skriver godt om hvor vanskelig det er å finne seg til rette i disse rollene når verden utenfor bare er is, snø og mørke.»
Therese Pedersen, Åsane Tidene
«Boka kan både sees på som en ekteskapsroman og som en solid hverdagsskildring fra 50-tallets Svalbard. Den har et godt språk som skildrer de gjenkjennelige detaljene i hverdagen, og de livaktige skildringene av vær og kulde, mørke dager og et anstrengt ekteskap, gjør at en nesten kan føle seg inn i dette livet […] Eivors følelser av ensomhet, depresjon og lengsel etter å dra tilbake til fastlandet er også veldig godt beskrevet.»
Marianne Kolstad, Valdres
I MEDIA
- Det at man på en måte går så tett innpå hverandre, for man var jo isolert hele vinteren på 50-tallet siden det var is på fjorden og ikke noen flyforbindelse, […] det kan slå ut i ganske ekstreme former.
– I periodar når eg skriv sjølv, vert det enda mindre tid til «lystlesing». Då grev eg meg ned i research, fortel Sævareid.
Bestefaren var lege på Svalbard på 50-tallet. Nå utgir Heidi Sævareid romanen «Longyearbyen», inspirert av familiehistorien.
Intervju i Norsk Ukeblad
“All my life I heard stories about this place, from my grandmother, from my mother. They both spoke of the time in Svalbard as the happiest years of their lives. But these stories made me wonder – what if you’re not happy there? What happens if you’re there and something happens, even something small? You have no way to change it, you can’t even get away for a bit – your trapped. I reflected on that for years. It was very clear to me that the story couldn’t be about my family. […] The heart of the story is entirely fictional. The heart of the story is about something else.”
Intervju i Haaretz